Utendørs dans på bygda

Vi har skrevet en del om dans på lokalet, samfunnshus og grendehus blir ofte benyttet til slike arrangement. Ute på bygdene er det mer vanlig med lokale dansearrangement, enn det som er tilfelle inne i de store byene. Men utviklingen på bygdene, går også feil vei for dansen sin del. Før i tiden var det dans så å si hver helg hele året, men slik er det ikke lenger. Lokale arrangement med lange tradisjoner, sliter mer og mer med å samle folk når det inviteres til dansekvelder. Vi skal atter en gang skru tiden en del tilbake, og se litt på dette med utendørsdans som var vanlig på bygda før i tiden. Vi skal nå til en liten bygd i Sør-Norge, for å bli bedre kjent med slike gamle danse plasser – og det at det finnes mange artige navn på disse plassene er i alle fall sikkert.

Ofte godt bortgjemt

 

Ofte godt bortgjemt

Jeg skrev tidligere om ungdommer som danset ulovlig ute i skogen, men dette var under krigen da dans var strengt forbudt. Men også når krig ikke herjet i landet vårt, så ble danse plassene ofte plassert litt utenfor allfarvei. Eldre mennesker kan bekrefte dette jeg nettopp hevdet, og det var ikke uvanlig at de ble lokalisert på platåer oppe i bergene, eller i lysninger man naturlig fant i skogen. Bygda vi nå skal skrive om, hadde også dans på bruene noe som var ganske uvanlig på andre steder i landet.

Delt opp i soner

Jeg kan røpe at det er Etnedal er bygda jeg snakker om, og de har vært flinke til å dokumentere disse gamle danse plassene – ved å skrive en del om hvordan det hele var organisert rundt denne type danse. Det var nok mye som var spesielt med dansen i Etnedal, og oppdeling av danse-plassene i soner ut fra instrumenter – var en av tingene som skilte Etnedal fra andre bygder. Nord i bygda var det trekkspill, fele og torader som ble brukt. Vi snakker da om steder som Bakkebygda, Graneisbygda og Steinsetbygda. Midt i bygda finner vi Fjellsbygda og Bruflat, og her var det instrumenter med strenger som var i bruk. Det dukket naturlig nok opp ett og annet trekkspill, men dette hørte mer med til sjeldenhetene ifølge eldre folk som husker denne tiden. Men sør i dalen fant man en god blanding av alle de nevnte instrumenter, og slik har det med årene blitt i hele bygda.

«Fløgeisberget», «Bruberget» y «Holmenkollen»

Denne gamle danseplassen ligger like øst for Bruflat, og det er egentlig bare et lite bergplatå. Om vi skrur tiden cirka 80 år tilbake, så var det et yrende liv her på lørdagskveldene. Det var de lokale Midthusbrødrene som spilte opp til dans, med trekkspill og/eller toradere.Dette er en enda eldre danseplass, som faktisk ble avviklet allerede rundt 1950. Det er Gamlebrua like nord for Bruflat, som ble benyttet til dans – og det er faktisk ting som tyder på at det foregikk dans på brua allerede for 120 år siden.Vi skal ikke på hopprenn i Oslo, men til et lite platå langs veien til Fjellsbygda ved Bruflat. Ved Holmensvingen finner vi denne danseplassen, som altså fikk navnet «Holmenkollen» på grunn av sin plassering ved Holmensvingen. Man tror at stedet ble benyttet fra 1920-tallet, men i dag er det satt opp bolighus på platået som det ble danset på i gamle dager.