Forbud mot dans under krigen

Forbud mot dans under krigen

Det kan virke veldig fjernt for oss som ikke har opplevd krigen, at det faktisk ble innført et forbud mot offentlig dans i 1941. Det var mange forskjellige forbud som tyskerne innførte, og forbud mot offentlig dans var altså én av dem. Men det var slett ikke alle forbud som vi nordmenn etterfulgte, men man måtte være forsiktig for om man ble oppdaget kunne straffen var svært så hard. Vi skal nå se på hvordan man kunne arrangere dans, selv med et slikt forbud. Det var nok ikke dansen i seg selv som var motivet for å innføre forbudet, men nok heller det at tyskerne ikke likte store folkeansamlinger. Dette kunne jo være fordekt annen aktivitet, i alle fall i fiendens øyne. Men oppfinnsomheten var stor, og det ble danset i både by og bygd. Vi har hentet historien som her kommer, fra to gode venninner som enda husker krigen svært godt.

Hemmelige danse plasser

På bygda ble skogen brukt som dansearena når forbudet ble innført, åpninger i skogen var flotte steder for folk å samles. Men de måtte et stykke til skogs, for ingen tok sjansen på at tyske soldater skulle oppdage det som skjedde. Den menige tyske soldat hadde nok ikke noe imot dansingen, kanskje snarere tvert i mot – en forbudet kom fra høyeste hold og måtte så klart etterfølges.Det er nok grunn til å tro at denne type dans, for det meste var noe ungdommen bedrev. Lange skiturer til skogs med trekkspill, mat og det hele, var slett ikke uvanlig. Om det var sommer eller vinter spilte ingen rolle, man skulle til skogs for å danse uansett. De to venninnene kan godt huske mange fine turer på skogen, og netter med månelys var ekstra flotte. Det flotte månelyset gjorde også at de lettere kunne se skisporet eller stien, når de skulle hjem utpå natten eller morgenkvisten. Venninnene var også med på et damefotballag før krigen brøt ut, også dette ble lagt ned – et forbud som jentene etterfulgte. Det å spille fotball til skogs, var nok ikke så enkelt heller.

Lyden av skuddvekslinger i det fjerne

Lyden av skuddvekslinger i det fjerne

Det er klart at krigen la en demper på alt, og når de var i skogen og danset – hadde de hele tiden i bakhodet at det gjorde noe strengt ulovlig.Venninnene som denne historien er hentet fra, bodde under krigen på Romerike. De kunne høre skudd fra bygda nede ved hovedveien, ikke langt fra Kløfta og Vormsund.Det fantes et utall av slike danse plasser under krigen, og som jeg allerede har nevnt så var det ofte åpninger/lysninger i skogen. Men det kunne også være en tømmerkoie, eller som i byene hvor man hadde lokaler som var godt skjult. En del av disse plassene er kjent den dag i dag, men du må vite om dem om du skal finne dem. Man kan på sett og vis si at noen av danse plassene, er en type kulturminner som er verdt å ta vare på. Skogbygda i Akershus har en slik plass, som man passerer når man er på vei til den lokale badeplassen «Fløyta» Dette var en meget populær danseplass, og den hadde navnet «Berte Brenna» kan venninnene fortelle.